Det var jo gøy å sy til mannen. Gøy, men også skummelt,
såklart.
Enoorme flater,
laaange sømmer, milevis kjentes det ut som i går natt, da jeg fant ut at en langermet genser nok var nødvendig, tatt i betraktning at to gode
langermete har forsvunnet på mystisk vis
fra skapet hans, og han faktisk ikke hadde en eneste langermet som passet fint. Går det an?
Så Bravomannen ble målet for nok et prosjekt her, altså. Denne gangen sydde jeg i et annet av de maskuline stoffene mine som ble innkjøpt her om dagen, en slags militærgrønnbrun variant i ganske tynn jersey
fra stoff og stil. Igjen mangler jeg ribb i matchende farge, men satte på en vanlig brun ribb og det ble jo ganske fint? Mannete i alle fall.
Ettersom genseren ble ferdig på
natterstid og mannen allerede i morges tok den i bruk, måtte jeg være litt
paparazzi og jakte på bilder av den under hektisk matpakkesmøring. Litt plagsom tror jeg han syntes jeg var. Det
får så være,
hihi
